Gullerøtter og svette

Eg e et svakt mennske! Ikkje egentli at det va noen nyhet, men eg må si eg e litt overrasket over min egen svakhet. Denne uken har eg prøvd å starte et nytt og bedre liv i form av sunnhet. Etter at influensa slapp taket tenkte eg at det kanskje var på tide. Eg ville bli en sunn student (om det finnes?) Men eg må rett og slett bare innse nederlaget. Det gikk vel ca to dager at eg klarte meg uten sjokolade. Kjøpte til og med knaskegulerøtter på butikken i stedet for den sjokoladen eg hadde så syykt lyst på. Det hele endte med at eg kom hjem med gullerøtter, cultura og kjeks (som om det e så mye bedre) og ikkje den tannkremen eg skulle ha. Så i dag etter to lange forelesninger tok eg bussen t byn og kjøpte meg en sjokolade. Akk og ve. Men misforstå meg rett, det e ikkje noe gale med gullerøtter asså. Ja ja det va vel tre sjokolade frie dager det ja. Eg trøster meg med at neste gang blir det kanskje 4. Eller nei... Sånne tanker finnes ikkje i en pessimists hjerne.

Eg hadde og min første treningsøkt etter den grusomme sykdommen forsvant på tirsdag. Må si eg kjørte løpet helt ut. Prøvde et nytt advanced program på steppen, noe som var overraskende tungt og førte til sykt mye svette. Æsj asså, eg e ikkje så gla i å svette. Det e ekkelt å når du står der på utstilling nok som det e om ikkje det må regne svette fra tryne mitt og. Jammen godt de har spruteflasker med rengjøringsmiddler så man kan vaske av den svetten man har tørket på apparatet. Hadde vert mye bedre om all svetten kom ut gjennom spyttkjertlene. Då kunne eg bare hatt en bøtte ved siden av meg å spyttet i den. I morgen e det påan igjen sammen me Elisabet. Eg mp jo tross alt ta igjen det forsømte etter influensa.
Fred ut

Influensa

Eg hater å være syk! I alle fall når sykdommen varer i to uker og den kommer på et ufattelig dårlig tidspunkt. Denne helgen skulle eg egentli på klasseutr til Oppdal, men ble det noe av? NEI. Koffor det? Fordi Rebekka lå hjemme og var syk! Følte hon seg som om hon hadde løpt maraton etter å ha kjørt en tur på butikken? JA!! Alltid skal eg være uheldig me sånne bli syk ting. Men eg fortjente det vel ettersom min aktivitet innen ballsport har vert laber denne høsten og vinteren. Har jo ikkje fått noen skader av noen slag på den måten, så det måtte vel komme på en annen måte. Ufattelig irriterende asså. Men men ka ksla man gjøre med det? Eg har lagt i sengen min i noen dager og ikkje gjort annet enn å glo inn i dataen, snust, nyst, hostet, pusset nesen, tatt lypsyl på leppene, drukket vann og pepsimax, spist litt druer, sett litt tv, irritert meg, spilt spill på mob, ringt mange ganger til mamma og dusjet. Drit bra asså. Men no e eg på bedringens vei. Hurra
Fred ut

Skepsisen min tok faktisk feil en gang!

(må bare dokumentere resultatet av meg og Elisabet sin ivrige pumping av jern)
Alle som kjenner meg vet at eg e sykt skeptisk til det meste. I alle fall folk/mennsker som eg ikkje kjenner. Noe av det verste som kan skje meg e å treffe på "bekjente" på offentlige steder. Med "bekjente" mener eg folk man har hilst på en gang eller to, mest sansynlig på en fest og vedkommende e venn av din venn osv, som man ikkje har snakket noe særlig med og for all del ikkje kjenner. Treffer eg sånne folk feks nede i byen sliter eg litt. Først tenker: Åh deg har eg sett før, så kommer jo det dilemmaet opp, skal eg si hei eller ikkje. For å slippe unna dette dilemmaet pleier eg som oftest å gjemme meg for vedkommede. Dette skjer på den måten at eg går store omveier, snur og skifter retning, gjemmer meg bak ting om eg e inne på en butikk osv. Ja eg vet at det e drit teit, men det e no bare sånn eg e. Så hvis eg treffer på en bekjent og ikkje sier hei e det ikkje fordi eg e overlegen, men bare fordi eg ikkje tør helt. Ja poenget me dette e at her om dagen møtte eg en som eg har hilst på et par ganger før typisk sånn en venn av en venn. Eg skulle snu meg, og så så eg rett på han, og då e det forseint å ta den unngå/gjemme seg manøveren, så eg måtte bare hilse litt då på en måte. Så kom han bort til meg å begynnte å snakke me meg og Elisabet akkurat som om vi kjente hverandre litt. Resten av denne historien e ikkje så evi innholdsrik, men det endte opp med at vi fant på noe sammen. Poenget e at denne bekjente som eg hadde hilst på før va eg egentli evi skeptisk til, syns faktisk han va på kanten til skummel, men det viste seg jo faktisk at han va dritt hyggelig! Fantastisk me sånne mennsker som e så imøtekommende uten å være irriterende asså. Ka gir du meg?! Skulle vert flere sånne i verden asså. Heilt fantastisk. Eg kommer nok ikkje til å bli mindre skeptisk bare pga denne episoden. Konkusjonen e vel at det burde være flere kule og imøtekommende mennsker i verden.
Fred ut

En helg i Hurdal

(må legge til et fantastisk bra bilde)
Fredags morgen sto meg og Elisabet opp latterlig tidli for å ta toget til Hurdal. Vekkerklokken ringte faktisk ti på fem, og toget gikk ti over halv seks. Det va en lang tur, men gikk helt greit. Var framme på Eidsvoll... nei d husker eg ikkje helt me d va vel i to tiden eller noe. Der kom Bjørn i JP`s gamle kassebil og hentet oss. Ikkje lenge etterpå kom Birthe, og vi kunne sette kursen inn i Hurdals dype skoger. Helgen besto egentli av masse henging her og der, litt volleyballspilling og litt lærerbesøk. Men det va fett det. Ettersom det ikkje ble så mye søvn på oss i løpet av helgen ble humoren vår bare bedre og bedre, og latteren va aldri langt unna... i alle fall ikkje hos meg. Men ka skal man gjøre når Bjørn spriter opp volleyballspillingen iført bare superundertøy, rød lue og strikke labber, og i tilegg til det disker opp med en moonwalk. Eg sier ikkje mer. Helgen gikk i alle fall syyykt fort, og på søndag halv to tok vi bussen tilbake til Trondheim. Syyyykt lang buss tur. Har ondt i rævva enda. Så no e eg tilbake til dette dritt været og den harde hverdag. E noe dritt å studere av og til asså. I alle fall når du faktisk blir demotivert av det du lærer...

Nok om det. Eg har bikket under for presset til å få meg myspace. Så no e eg enda mer data nørd. Skjønner egentli ikkje så mye av det, men d e sikkert gøyt.
Fred ut