Juleferie

Ja då va det juleferie gitt. Eg har no vert hjemme siden onsdag den 13 desember, og i dag e det den 20 desmeber faktisk... Shit en uke går fort! Sant skal sies eg e litt lei av å være hjemme... Asså ikkje lei av å være her i byen, eller sotra, men litt lei av å være i huset... Merkes ganske godt i og med at eg blir ganske fort lettere irritert på de andre som bor i huset her. Ikkje bra asså. No i julen e eg og dritt fattig, og det irriterer meg noe syyykt. I alle fall når eg går å ser på julegaver... Finner jo alt mulig eg har lyst på selv! Så va eg i barnedåp til Casper på søndag. Det var jo kosli. Han e så utroooolig skjønn at eg kan spise han opp. Har egentli ikkje sett så veldi mye til han etter det. Min bror og de e litt gniten på ha... men det e jo ikkje så rart. Han e jo så søøt. I dag har eg vert på lagunen me alekk. Det va kjempe kosli, har ikkje hengt me han på lenge. Vi var innom verdens største lekebutikk. Va drit fett, tror vi trykket på alt som gikk ann å trykke på der inne. Så va vi hos robert etterpå, og så kom tina. Det va kjempe kosli!! Har jo ikkje sett de på leeenge. Så i morgen skal eg være me Birthe og Mariann, det blir sikkert også kjempe kosli! Ja ja det va det, hakkje så syykt mye fett å skrive om egentli...
Fred ut

Mustefistisk Og Irriterende

I det siste har det gått opp en del ting for meg, om meg selv faktisk, som eg visste fra før av. Men det gjorde tydeligvis alle andre. Rebekka... einstein!!! som Camilla ville sagt... Skjønner ikkje det der asså.
Det har også gått opp en del andre ting for meg som irriterer meg noe grenesløst. For eksempel: Koffor vil du ALLTID ha det du ikkje kan få?? Eller koffor virker det du ikkje har så mye bedre. Koffor e gresset grønnere på naboen sin plen? Det irriterer meg og ganske mye at når eg planlegger ting, så går planene min ALLTID i dass!! Det blir liksom aldri som eg planla det, heller stikk motsatt.
De som kjenner meg har kanskje oppdaget at eg e en ekstremt negatvi og pessimistisk person. Dette va det eg lærte om meg selv på folkehøgskolen i fjord. At eg e ekstremt negativ og pessimistisk asså. Men eg har funnet ut masse postitvt ved det å være en evig pessimist. Som for eksempel så slipper man å bli skuffet. Hvis man har en negativ innstilling og tenker at det verste kommer til å skje, så blir man jo litt positivt overrasket hvis det skulle ha seg sånn at det faktisk ikkje va så verst. Man slipper også kjipe overraskelser. Om man bare går å tenker d verste hele tiden så e man liksom forberedt om d skulle skje noe ille.
En annen ting som og irriterer meg noe grenseløst og som e litt rart e at uansett kor eg e og kem eg møter så MÅ noen kommentere ett eller annet me at eg e adoptert eller noe sånt. Hallo folk oppfører seg jo som om de aldri har sett en risplukker som snakker norsk før. Ka skjer me folk då? Når eg snakker kav norsk eller litt bergensk då, og sier eg heter Rebekka så bør de ringe en bjelle!! Og den bjellen bør si at det kanskje ikkje e så vikti å spørre kor hon egentli kommer fra. Skjønner ikkje koffor det der skal være så evi interresant asså. Klikker for meg. Det verste e når folk begynner å spørre om eg kan språket og ka eg husker og bla bla. Klikkings... Neste som at eg har lyst å gå me et svært skilt der det står: Hei eg heter Rebekka og ja eg e adoptert, nei eg kan ikkje språket og eg husker ikkje noe fra "hjemlandet" mitt. Dette har faktisk aldri vert noe big deal før, men trøndere e tydeligvis ikkje de skarpeste knivene i skuffen. Kanskje de ikkje adopterer barn her oppe?
Ja ja tenker det va nok frustrasjon for i dag...
Men sant skal sies, eg fikk ut litt frustrasjon i går når eg viste fing t Steffen Iversen! Det gjorde godt. Skjønner ikkje ka en gift mann med barn og det hele gjør ute på byn me ekkle litt små suspekte blondiner på fanget... Ikkje bra, ikkje bra
Fred ut

Årets lengste skoledag...

ooops trykket litt feil der ja, ¨så no ble det to overskrifter, men der gjør ikkje noe. Jaa i dag har eg faktisk vert på skolen fra klokken kvart over ni til halv to!! Ny rekord, har aldri vert på skolen så lenge før. Vi har noe som heter felles studiepoeng. Det betyr visst at vi må sitte på giga auditoriet, sammen me sykepleiere, ergoterapi og noen andre, å høre på masse dritt som de som går sosionom har hørt før. Etterpå må vi ha gruppearbeid me folk fra andre linjer. Skal love deg det e ikkje så fett å måtte samatbeide me en flokk du aldri har sett trynet på før. Eg blir så flau!! Ja ja eg overlever vel de neste 3 dagene får eg håpe. Men vi skal skrive en drøftingsoppgave samme også. På 1000 ord, og joda eg trakk lappen me nasjonalprodukt på!!! Bingo sier eg bare. Dritt asså. I går snakket me Elisabet og hon sa at eg MÅTTE være me hon på kafee i går kveld. Eg va ikkje så sinnsykt higen på det må eg si. Va drit trøtt selv om eg har hatt en kjempe rolig helg, så eg sendte melding t Elisabet og sa eg ikkje orket. Men hon sa at eg bare MÅTTE, det va kjempe viktig for eg skulle få noe... Eg ble jo litt forveten så eg dro meg den lange veien ned t byn for å treffe Elisabet, men tror du ikkje at plutsleig sto Camilla der!!!?? Eg ble sjokka, men veldi gla selvfølgelig. Så vi satt på brukbar og preika skjit og lo i et par timer før eg måtte ta bussen den evi lange veien hjem! Ja ja så eg skal vel treffe hon litt seinere i kveld og... hon drar i morgen... Snufs...
Fred ut

Årets lengste skoledag

What to do?

Noen ganger blir eg helt tom! Som for eksempel så kan eg sitte på bussen i harmoni og høre på musikk. Og så plutselig få føler eg meg helt tom, og så lurer eg veldi på ka eg gjør her i verden. Det høres rimelig teit ut, men det e faktisk ganske rart. Akurat som om eg kan se meg sjøl, og då bare tenker eg: Ka e det den vimsete løken driver med? Det e og ganske deprimerende når du finner ut gjennom det du lærer på studiet ditt at dette kanskje ikkje passet så ekstremt bra for deg... Det du lærer gjør faktisk at det bare går opp for deg at du kanskje ikkje passer så bra for denne jobben. Og det eneste du kan tenke deg å gjøre me livet ditt utenom å drive dank, e noe du aldri kan bli for du rett og slett ikkje e smart nok. Eg hadde en bra samtale me Elisabet om dette i går faktisk. Eg e faktisk så tragisk at eg henger på en skole eg ikkje går på i flere timer og forstyrrer diverse jenter i eksamenslesingen sin. Elisabet brukte då den flere timer lange pausen sin på å dirkutere me meg at å gå på universitetet e noe dritt! hehe og det må eg jo faktisk si meg litt enig i. I begynnelsen av året følte eg meg en smule mindre smart enn alle de intelektuelle som gikk på dragvoll eller gløs, men det gjør eg egentli ikkje lenger. De fleste lærer jo bare om masse svada dritt som ingen skjønner noe av, eller bryr seg om likevel. I alle fall Ex phil. I tillegg så blir de ingenting når de e ferdi! Og som eg har lært i det siste, så kommer disse til å slite i arbiedslivet og økonomisk siden målet til stortinget no e å kutte kraftig ned på velferdsstaten. Begynn å spar opp pensjonspenger folkens, for vi "unge" kommer ikkje til å få så mye å leve for nei!! Det skal være sikkert og visst. Men poenget mitt va egentli at eg blir i alle fall noen når eg e ferdi. Tenk på alle de ultrasmarte løkene på dragvoll og gløs som kan altmulig dritt, men som kommer til å slite når de e ferdig fordi de ikkje e noe konkret og fordi de ikkje har noe arbeidserfaring, og fordi de kommer seg så himla seint ut i arbeidslivet. Sorry... no høres det ut som om eg disser alle som går på universitet og som e smartere enn meg, og det e jo for så vidt ganske mange... men eg gjør ikkje det!! Eg bare sier sannhenten som eg har pyntet en del på. Men bare spør Elisabet! Eg e faktisk inne på noe... Jøss dette va et utrolig saklig og dypt blogginlegg fra meg. Tror eg må kompansere med et bilde fra mitt siste modell oppdrag. Ja for dere som ikkje visste det så e eg faktisk utrolig fotogen, og det har heldigvis noen oppdaget, så eg bare venter på å bli oppringt fra et modellbyrå for å sei det slik. Enjoy!!
Fred ut